Formiddagen i dag var så definitivt viet kampen mot DLD - i hvert fall på konservativ side. Civita hadde invitert til frokostmøte med Georg Apenes, Camilla Lindberg og Ketil Lund. Det var klare motforestillinger mot at personvernet settes opp mot andre mer eller mindre gode formål. du kan lese mere her
Så fulgte Michael Tetzschner likes godt opp i Stortinget med å utfordre Fornyings(og kirke)-minister Rigmor Aasrud på sikringen av pasientregistere i spørretimen. Hun var meget ordrik - det blir man ofte når man har dårlige argumenter. Og hun prøvde å bruke helseministeren som et slags fikenblad.
Men det gikk ikke så bra det hele gled ut i forblommende uttaleser om hvor viktig sikring av personregistere er. Men hun var klar på at personvernet måtte vike mot viktige samfundsinteresser. Greitt å vite hvor Arbeiderpartiet står. Og det er jo hun som er sjefen til den kommende sjefen for Datatilsynet. Tipper hun er glad for å bli kvitt Georg Apenes!
onsdag 24. mars 2010
torsdag 4. mars 2010
Datalagringsdirektivet - tenk dere om
Fra mitt soveværelse har jeg utsikt til Holocostsenteret på Villa Grande.
På fronten er de en dekorasjon - et lysende hullkort med noen tilsynelatende uskyldige personopplysninger som navn, fødseldato, kjønn, religion. Nazi-Tyskland var effektive folk - de benyttet hullkort til å sortere folk. Og hullkort var nettop forløperen til elektronisk databehandling.
Veldig effektivt. Og det gjorde at de fort og greitt kunne finne frem til dem man ønsket å sortere ut.
I dag er vi blitt enda mere effektive. Man kan sitt hvor som helst i verden å søke i slike registere. Man trenger ikke de fysiske hullkortene engang. Og det kan gjøres fra omtrent hvert eneste barneværelse i den utviklede del av verden. Derfor er lagringen av data så skummelt. Det er ikke det at det registreres - men det er så uhyggelig enkelt å lete seg gjennom store mengder data. Hadde det vært en byråkrat som noterte det i en protokoll ville det vært greit. Da hadde man styring på hvor protokollen var til enhver tid og det var ikke praktisk mulig å lete gjennom det hele. Men moderne datateknologi fratar oss denne kontrollmuligheten.
Derfor har Tysk Høyesterett - av alle - satt foten ned og sagt Nein til datalagringsdirektivet. Og Tyskland har jo et spesiellt ansvar her.
Oslo Høyre anbefalte Høyres stortingsgruppe å si nei til datalagingsdirektivet. De bør følge anbefalingen. Forholdet til EU/EØS er det minste problemet.
På fronten er de en dekorasjon - et lysende hullkort med noen tilsynelatende uskyldige personopplysninger som navn, fødseldato, kjønn, religion. Nazi-Tyskland var effektive folk - de benyttet hullkort til å sortere folk. Og hullkort var nettop forløperen til elektronisk databehandling.
Veldig effektivt. Og det gjorde at de fort og greitt kunne finne frem til dem man ønsket å sortere ut.
I dag er vi blitt enda mere effektive. Man kan sitt hvor som helst i verden å søke i slike registere. Man trenger ikke de fysiske hullkortene engang. Og det kan gjøres fra omtrent hvert eneste barneværelse i den utviklede del av verden. Derfor er lagringen av data så skummelt. Det er ikke det at det registreres - men det er så uhyggelig enkelt å lete seg gjennom store mengder data. Hadde det vært en byråkrat som noterte det i en protokoll ville det vært greit. Da hadde man styring på hvor protokollen var til enhver tid og det var ikke praktisk mulig å lete gjennom det hele. Men moderne datateknologi fratar oss denne kontrollmuligheten.
Derfor har Tysk Høyesterett - av alle - satt foten ned og sagt Nein til datalagringsdirektivet. Og Tyskland har jo et spesiellt ansvar her.
Oslo Høyre anbefalte Høyres stortingsgruppe å si nei til datalagingsdirektivet. De bør følge anbefalingen. Forholdet til EU/EØS er det minste problemet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
