Det må være en vei ut av politikken

«Pølse-Hansen» holder seg i rampelyset – er det ikke pølsene eller helseproblemer - så er det hans nye rolle som rådgiver.

Mulig han har «tråkket litt i salaten» her men det må vel være en sak mellom ham og hans sjef eventuelt oppdragsgivere.

Men det betenkelige med hele dette sirkuset er at man gjør det vanskelig for en politiker å gå over i et annet yrke og motsatt. Og det er en meget betenkelig utvikling. Vi har mer en nok politiske broilere. Folk som aldri har gjort noe annet enn politikk. I må gjøre det mulig og kanskje ønskelig at folk skifter mellom det politiske livet og andre oppgaver. Jo mere «styr» det blir av slike skifter jo vanskeligere er det å folk til å skifte.

Men når det er sagt(skrevet) så er vel denne typen rådgivning egentlig politikk også om enn på en litt annen arena.

Skal vi eksportere billig strøm som aluminium?

Det synes å være en del av vår etablerte energipolitikk at «man skal gi den kraftkrevende industri gode rammer». I klartekst betyr det billig strøm – subsidiert av andre forbrukere inklusive transport(jernbane), annen industri og ikke minst husholdningene.

Jeg synes det nå er på tide å spørre om det er riktig å eksportere billig strøm i form av aluminium ferrosilisium etc.

Temaet er blitt aktualisert i forbindelse med kraftlinjen gjennom Hardanger. En begrunnelse for denne er også strømforbruket til den kraftkrevende industrien.

Denne industrien ble i sin tid anlagt fordi man hadde tilgang til billig strøm Billig også fordi det ikke var annen anvendelse for den der og da. Det var lite forbruk i området og man hadde dårlig overføringskapasitet. Nå er situasjonen helt annerledes. Det er bruk for kraften i området til andre formål.

Er da ikke tiden kommet til å vurdere om denne industrien bør opprettholdes i Norge – i hvert fall i nåværende omfang. Det vil selvsagt være en tildels vanskelig omstilling for noen industrisamfunn. Men det må være bedre å løse det enn å tviholde på noe som kanskje ikke har livets rett.