Flere store partier i Oslo – inklusive Høyre ønsker at Oslo
skal søke om OL i 2022. Det synes jeg er
en dårlig idé.
Jeg er ikke så bekymret for utgiftene i første omgang. Det
klarer vi alltids å ”mekke til”. Det som bekymrer mest er kapasitet. Oslo er
verdens raskest voksende hovedstad. Og det har noen konsekvenser:
Vi må bygge 1 klasserom i uken frem til 2022 – vi må bygge
t-bane til Fornebu – vi må ha ny Oslo-tunell. Og vi trenger 12.000 nye boliger
i året – så langt klarer vi 7.000 – bare litt over halvparten. Bare for å nevne noe. Selv OL-søknaden
vil spise av planleggings-kapasiteten. Og den er dårlig nok fra før. Byggesaker
står i kø.
Og skulle vi være så ”heldige” å få lekene så må det bygges
anlegg og en del veier. Det vil ta kapasitet fra de oppgavene som er nevnt.
Dermed blir presset enda større og prisene øker. Enda vanskeligere å komme inn
på boligmarkedet for eksempel.
Noe av dette kunne man jo løse med Kuwait-metoden – som jo
er Frps favoritt: Anlegge en brakkeby på Hellerudsletta – få inn noen tusen fra
for eksempel India. Forpleies og betales etter Indisk standard. Ingen norske
sosiale rettigheter selvsagt. Når jobben er gjort – i 2022 sendes de hjem og vi
feirer OL med norske flagg og lusekofter. Besnærende – men ikke særlig
sympatisk etter min smak.
Men vi kan ikke helt unngå å tenke penger. For å ta den helt
tabloide synsvinkel: Til nå skal arbeidet med en OL-søknad ha kostet 15
millioner. Oslo har 15 bydeler. Tror hver av dem ville vært sjeleglade for å få
styrket sine budsjetter med 1 million hver. Forberedelsene skal visstnok koste
130 mill. Det blir 8,6 millioner på hver bydel.
Jeg er klar over en viktig premiss for at Oslo skal søke –
nemlig at Staten fullfinansierer slik de gjorde for Lillehammer. All erfaring
tilsier at Staten kommer til å løpe fra en slik avtale – hvis de i det hele
tatt går inn på den. Og da har vi i beste fall brent av 130 millioner.
